Årsaker til hårtap
Å miste hår er en naturlig del av hårsyklusen. Vi mister normalt 50 til 100 hårstrå daglig. Når tapet overstiger dette, eller håret ikke vokser tilbake like tykt, kalles det hårtap. Her er de vanligste årsakene.
Androgent hårtap (arvelig)
Den desidert vanligste formen for hårtap. Hos menn starter det typisk med vikende hårfeste og tynnere hår på toppen av hodet. Hos kvinner tynnes håret jevnt over hele hodebunnen, spesielt langs midtskillen. Tilstanden er arvelig og påvirkes av hormonet DHT (dihydrotestosteron) som krymper hårsekkene over tid.
Telogen effluvium (stressrelatert hårtap)
Kraftig fysisk eller emosjonelt stress kan skyve mange hårsekker inn i hvilefasen samtidig, noe som fører til merkbart hårtap 2 til 3 måneder etter den utløsende hendelsen. Vanlige utløsere er alvorlig sykdom, kirurgi, fødsel, raskt vekttap eller psykisk stress. Håret vokser vanligvis tilbake av seg selv.
Næringsmangler
Mangel på jern, sink, biotin, vitamin D og protein kan føre til hårtap. Strenge dietter og spiseforstyrrelser er vanlige årsaker. En blodprøve hos legen kan avdekke mangler som enkelt lar seg behandle med tilskudd og kostholdsendringer.
Hormonelle endringer
Graviditet, overgangsalder, skjoldbruskkjertelproblemer og endringer i prevensjon kan alle påvirke hårveksten. Hormonelt betinget hårtap er vanligvis reversibelt når den underliggende årsaken behandles.
Sykdommer og medisinbruk
Alopecia areata er en autoimmun tilstand som gir flekkvis hårtap. Cellegift og enkelte andre medisiner kan også forårsake hårtap som bivirkning. Hudlidelser som seborroisk dermatitt og ringorm kan påvirke hårsekkene.
Hva kan du gjøre?
Det første steget er å finne årsaken. Kontakt legen for blodprøver og eventuell henvisning til hudlege. Behandlingsalternativer inkluderer minoksidil (reseptfritt), finasterid (reseptbelagt for menn), PRP-behandling, og i noen tilfeller hårtransplantasjon.
Når bør du bekymre deg?
Det er viktig å skille mellom normalt hårtap og problematisk hårtap. Normalt daglig tap på 50 til 100 hår er usynlig for de fleste. Bekymringsfulle tegn inkluderer klumper av hår i børsten eller i dusjavløpet, merkbart tynnere hestehale, synlig hodebunn gjennom håret der den ikke var synlig før, vikende hårfeste hos menn, og runde kale flekker. Hvis du opplever plutselig og uforklarlig hårtap bør du oppsøke lege innen 2 til 4 uker.
Diagnostisering og utredning
Legen vil typisk starte med en blodprøve for å sjekke jernlagre (ferritin), skjoldbruskkjertelfunksjon (TSH, fritt T4), vitamin D, B12, sink og hormonstatus. En dermatoskopi der legen undersøker hodebunnen med forstørrelsesglass kan avdekke mønsteret i hårtapet. I noen tilfeller kan en hudbiopsi fra hodebunnen være nødvendig for å stille en presis diagnose, spesielt ved mistanke om alopecia areata eller cicatriciell alopeci.
Behandlingsalternativer i detalj
Minoksidil finnes som 2 prosent og 5 prosent løsning. Den sterkere varianten gir raskere resultater men kan gi mer irritasjon. Effekten ses vanligvis etter 3 til 6 måneder med daglig bruk. Finasterid (1 mg daglig) blokkerer DHT og er svært effektiv for menn, men kan ha bivirkninger som nedsatt libido hos noen. PRP-behandling innebærer 3 til 4 sesjoner med 4 ukers mellomrom, etterfulgt av vedlikeholdsbehandlinger hver 6. til 12. måned. Hårtransplantasjon er et permanent alternativ der hår flyttes fra bakhodet til tynne områder.