Hårstrukturen — fra rot til tupp
For å ta best mulig vare på håret ditt hjelper det å forstå hva det faktisk er laget av og hvordan det er bygget opp.
Keratin — hårprotein
Håret er hovedsakelig bygget opp av proteinet keratin, det samme proteinet som finnes i negler og det ytterste hudlaget. Keratin er et fibrilært protein som gir hår styrke og elastisitet. Hårstrået produseres i hårsekken der keratincellene dannes, herdes og skyves oppover.
De tre lagene i et hårstrå
Medulla er den innerste kjernen, et løst, luftfylt lag som ikke finnes i alle hårtyper. Cortex er det midterste og tykkeste laget som gir håret styrke, elastisitet og farge. Her finnes melaninpigmentene. Cuticula er det ytre beskyttende laget, bygget opp av overlappende celler som ligner takstein. Når cuticulas celler ligger flatt reflekterer de lys og håret ser blankt ut.
Hårsekken
Hårsekken (folikkelen) er en liten lomme i huden der hårstrået dannes. I bunnen av sekken ligger hårpapillen som inneholder blodkar som nærer håret. Melanocytter i sekken produserer pigmentet som gir håret farge. Talgkjertler knyttet til sekken produserer talg som smører håret naturlig.
Hårtyper og tykkelse
Hårtykkelse varierer fra 50 til 100 mikrometer i diameter. Asiatisk hår er vanligvis tykkest (80-120 µm) med rund tverrsnitt. Europeisk hår er middels (60-80 µm) med oval form. Afrikansk hår er oftest finest (60-90 µm) med flat oval form som gir naturlige krøller.
Hva bestemmer hårfarge og form?
Hårfargen bestemmes av melanin, et pigment produsert av melanocytter i hårsekken. Det finnes to typer: eumelanin (gir svarte og brune toner) og feomelanin (gir røde og gule toner). Alle hårfarger er en kombinasjon av disse to pigmentene i ulike konsentrasjoner. Grått hår oppstår når melaninproduksjonen avtar. Hårets form bestemmes av tverrsnittet: et rundt tverrsnitt gir rett hår, et ovalt tverrsnitt gir bølget hår, og et flatt ovalt tverrsnitt gir krøllete hår.
Hva gjør hår sterkt eller svakt?
Hårstrået kan strekkes 30 prosent av sin lengde når det er vått, noe som viser keratinets imponerende elastisitet. Disulfidbindinger mellom keratinkjedene gir håret styrke. Disse bindingene brytes midlertidig av varme (derfor fungerer rettetenger) og permanent av kjemikalier (permanent og avfarging). Gjentatt bryting av disse bindingene svekker hårstrukturen over tid, noe som forklarer hvorfor kjemisk og varmeutsatt hår er svakere og mer utsatt for brudd.
Hva skader hårstrukturen?
Kjemiske behandlinger som blondering bryter ned disulfidbindingene i cortex og løfter cuticulas permanent. Varme over 180 grader denaturerer keratinproteinene og kan forårsake permanente strukturelle endringer. UV-stråling bryter ned aminosyrene i hårstrået. Klor i svømmebassenger reagerer med proteiner i håret og svekker det. Mekanisk slitasje fra børsting, stramme frisyrer og friksjon mot puter sliter ned cuticulas gradvis. Forståelse av disse skadefaktorene hjelper deg å beskytte hårets struktur bedre.